Den ene tanta i barnehagen "vår" er selv en ihuga scrapper, men da hun trenger kort, kommer hun til meg. Det er nesten en enda større ære syns jeg, for hadde hun prøvd så hadde hun heeeeelt sikkert fått til kjempefine kort på egenhånd. Men i hvert fall, det er jeg som blir tiltrodd oppgaven, og det ser jeg på som ern STOR ære =0)
Jeg blir litt fylt av prestasjonsangst, men hun bestiller stadig noe nytt så jeg vokser litt for hver gang.
Kort til en navnedag:
Jeg benyttet samtidig anledningen til å lage en liten postitbok til avdelinga til frøkna vår, siden jeg i går hørte den ene tanta beklage seg over at det ikke fantes noe å skrive på der =0D
Var det noen som sa snikreklame??? næsj....